fredag 31. mars 2017

Problemplast i kosmetikk

Illustrasjon av Steve Greenberg
Mikroplast i sminkeveska di?



Visste du at 40 av 8000 tonn mikroplast kommer fra kosmetikk og hygieneprodukter? Og at 1/10 av dette ender opp i havet hvert år? Eller at det er du som forbruker som har ansvaret for å endre dette?

Hva er mikroplast?

Mikroplast er små plastpartikler under 5 mm som ikke blir fanget opp av normale renseanlegg. Siden de er så små, ender de ofte opp i havet. Her tiltrekker de seg forskjellige miljøgifter. Fisker og andre marine skapninger spiser plastpartiklene, og sirkelen blir komplett når vi spiser fisken igjen.

I de fleste hygiene- og kosmetikkprodukter er mikroplastpartiklene mindre enn 1 mm. Grunnen til at disse plastpartiklene (eller kulene) blir tilsatt forskjellige kosmetikk-produkter er fordi de ruller på overflaten av huden og gir den skrubbeeffekten vi som forbrukere ønsker av disse produktene. Ett produkt kan inneholde så mye som 350 000 mikroplastpartikler.

Mikroplast til middag


Kanskje du ikke tenker over det når du renser ansiktet eller pusser tennene eller kjøper en ny skrubb, men mange av produktene du bruker daglig inneholder små partikler av plastikk. Disse partiklene drar ut på en reise fra da de er produsert, til ansiktet ditt, til vasken din, inn i rørene og ut i havet. Det samme havet hvor vi får tak i all sjømaten vår fra.

Kanskje du tenker: "Men plasten blir jo ikke inne i fisken". Og her tar de fleste feil. I følge flere undersøkelser har man funnet mikro- eller nanoplast inne i fisken, men skadevirkningene er fortsatt usikre. Blant annet vitenskapskomiteen for mat-trygghet (VKM) og European Foods Safety Authority (EFSA) er svært opptatt av å finne ut hvordan plast i fisk og sjødyr kan påvirke oss.
Særlig skadelig er miljøgiftene mikroplasten tiltrekker seg i havet.

Blant annet blåskjell er bevist at kan inneholde mikroplast. Ifølge en belgisk forsker kan en porsjon blåskjell inneholde rundt 50 til 100 mikroplastbiter.


Lag det selv


Knuste olivenstener, sukker og salt er alle gode erstatninger for mikroplast i bl.a. skrubber og kremer.

Under har vi skrevet noen oppskrifter på hvordan du selv kan lage mikroplastfrie produkter på kort tid og med få ingredienser.

Fordelene med å lage disse produktene selv er at du vet akkurat hva som går oppi og trenger derfor ikke å bekymre deg for at det er noen skadelige stoffer i produktet. I tillegg kan du mest sannsynlig finne mange av disse ingrediensene på kjøkkenet ditt.


DIY: Kosmetikk og hygieneprodukter 

  • Skrubb/peelingBland to teskjeer sand, malte nøtter, sukker eller salt har i 2 spiseskjeer olje eller avokado. 

  • Tannkrem: Bland natron og kokosolje med litt eterisk olje.  (peppermynte)

  • Deodorant: Bland en femdel natron med fire femdeler kokosolje. For duft, tilsett olje etter eget valg. 

Her finner du en fantastisk oppskrift på hjemmelaget økologisk leppeskrubb og leppebalsam.


Miljømerkning

Mange merker har allerede sluttet med mikroplast i produktene sine. Nivea, L'oreal, Unilever og The Body Shop skal alle være trygge å plastfrie produkter, ifølge Side2.
- Jeg kan bekrefte at fra begynnelsen av 2016 så inneholder ingen Nivea-produkter eller Beiersdorf-produkter mikroplast. Om du har denne dusjgeleen (Nivea Shower Creme Peeling) som inneholder mikroplast, er det fordi den er fra et gammelt sortiment,
Se etter disse merkene når du handler💚
sier nordisk pressekontakt for Beiersdorf, Camilla Kumar.

Svanemerket har forbudt bruk av mikroplast i tannkrem, skrubbekremer, såper og andre hygieneprodukter. Derfor er svanemerket trygt å bruke.



~ Ksenia og Sara 💚

Kilder:

http://www.skinlove.no/blogg/tag/plast-i-kosmetikk/
https://naturvernforbundet.no/mikroplast
http://www.side2.no/skj%C3%B8nnhet/disse-produktene-inneholder-mikroplast/3423198970.html





torsdag 30. mars 2017

Framtiden

2050-Min framtid


Året er 2050. Mannen min er borte. Han døde for mange år siden. Barnet mitt sitter på gulvet med en gift-maske på, mens det andre barnet mitt ligger gjemt under gulvplankene.
Jeg skulle ikke få mer enn et barn, men jeg fikk tvillinger, og nå lever den ene på overflaten mens det andre blir gjemt bort.

Vi lever i et plastikk hus, i en plastikk by.
Vi viste ikke hva vi skulle gjøre med det, det var for mye av det.

Ingen av barna mine har sett en fugl, ingen av den har noen gang kjent på den friske luften utendørs. Mest fordi lufta ikke lenger er frisk.

Vi kan ikke dra på ferie. Hull i ozonlaget har gjort at vi aldri kan forlate landet. Tusenvis av sivilisasjoner har dødd på grunn av den brennendene heten. Norge pleide å være et nydelig land med nydelig natur, men nå har alt blitt grått og reinskadd. Våre skoger har druknet, våre dyr har dødd.

Når vi dro til Mars fikk vi håp, men det forsvant fort når vi fant det som var der. De var smartere enn oss, de var raskere enn oss. Det var de som tok mannen min.

Barnet mitt gråter. Han er sulten. Jeg er sulten.

Jeg skulle aldri få to barn.
Jeg gir han mine rasjoner.

Jeg dør
Barna mine dør
Jorda dør.

-Sara (vet at det er overdramatisk)

2050

2050

Året er 2050 A.D. Menneskene på jorda fryder seg med teknologi. Det er ofte slik at et barn har blitt gitt en mobil før de har blitt gitt et navn. De fleste husstander har automatiske lys og kraner, mat blir produsert på under et minutt av apparater installert inn i veggene. De fleste har droner som gjør husarbeidet for dem.

Dette er selvfølgelig bare i byene. Utenfor murene av teknologi herjer fattigdom, tørke og ekstremt regnvær. De fleste dyrearter er utryddet. Insekter er den store proteinkilden. Fugler finnes kun i bur hos ekstremt rike mennesker. Mye planteliv er utslettet, og de fleste tror at 'planter' er de stive gress-liknende tingene folk har på kjøkkenet under sterkt hvitt lys.

Kolonier er sendt ut til andre planeter. Forskere arbeider hardt for å utvikle nye skapninger. Menneskeheten lever med en falsk følelse av sikkerhet.

~  Ksenia

mandag 27. mars 2017

Søppelplukking som fengselfanger


Søppelplukking


Meg↗

I dag plukket vi søppel langs gata (i dag er egentlig fredag 24 mars). Vi gikk ca. 900 meter. Ksenia, Mia og jeg gikk på den siden av veien som det var gress på istedenfor på fortauet. Der fant vi mye søppel. Blant annet over 15 snuspakker (noen av dem var fulle), og en pakke med uåpna kondomer.
Noen av de hyggelige/rare tingene som skjedde var at jeg snakket med et par barnehageunger og fikk dem til å hjelpe oss, og at jeg måtte hoppe over et gjerde (to ganger) for å plukke søppla på den andre siden.
Jeg følte meg som en fengselfange fra en Amerikansk film som plukket søppel langs gata, mens sola stekte oss som bacon på en frisk søndagsmorgen.
Etter at vi kom til Borrebanen var alle andre allerede der.
Det som var mest slitsomt var å sortere søpla, men vi fikk i hvert fall litt hjelp. (Jeg ble veldig kvalm og måtte hjem).

Det var drit, men vi fikk god karma (egt. ikke).
-Sara Madeleine og Ksenia

Havet og plastmysteriet


Refleksjon: Havet og plastmysteriet

Bilderesultat for Havet og plastmysteriet

Havet og plastmysteriet er en dokumentar klassen så mandag 20.03.17, men dessverre var jeg ikke der den dagen så da måtte jeg se den på fritiden min. :-(

Dokumentaren handlet om all plasten som ender opp i havet og hva som forskerne tror skjer med den når den er der.

Jeg likte dokumentaren fordi den var informativ, men jeg likte den ikke fordi den var kjedelig.


Det viktigste jeg sitter igjen med etter å ha sett dokumentaren "Havet og plastmysteriet" er at vi ikke vet hvor 99% av plasten vi kaster ut i havet er, og at det er et veldig stort problem. Hvem vet hva som kommer til å skje med havet vårt om 50 år?


For å hjelpe dette problemet, kan vi i Norge foreta et poseforbud som gjør at folk må bruke nett eller andre typer poser som kan brukes flere ganger. Jeg syndes dette er en fin løsning fordi da minsker man plastforbruket en betydelig del.


-Sara


Havet og plastmysteriet - Refleksjon



Mandag 20 mars så vi dokumentaren "Havet og plastmysteriet" på skolen.   

Dokumentaren handler om alt plasten vi kaster i havet, og hvor denne blir av.   

Jeg likte dokumentaren, for den ga veldig mye informasjon og var lett og forstå, men den ble fort kjedelig fordi den var så lang. Jeg synes spesielt det var interessant å høre om Nautile, dypvannsubåten som hadde oppdaget mye plast på havbunnen.  

Det er så rart å få vite at noe du egentlig ikke tenker over, for eksempel en plastikkpose i vannet, kan ha så skadelig  virkning på miljøet vårt. Vi vet alle at man skal resirkulere og ikke kaste søpla di ut i naturen, men det er ikke før du ser skadevirkningene at du forstår hvorfor. 

Jeg anbefaler alle som aldri har sett denne dokumentaren å gi den en sjanse, for den inneholder så mye god informasjon. 

For å hjelpe dette problemet kan vi bruke mindre plast på emballasje og ta i bruk f.eks handlenett i stedet for plastposer. Er det også nødvendig å selge flaskevann når vi kan drikke fra springen?  

~ Ksenia ~



Live redder verden - litt

Live redder verden - litt

Bilderesultat for live redder verden litt

"Live redder verden litt" er en norsk livsstilsserie ledet av Live Nelvik.

Serien dekker temaer som; kosthold, avfall og forbruk.

Jeg likte serien fordi jeg syndes den dekker viktige temaer og viser oss hvordan vi kan forandre oss for å gjøre en forskjell.
Jeg fant serien interessant fordi den viser oss viktige problemer på en morsom måte som gjør det lettere å lære og huske det.

For å redde verden - litt, er jeg villig til å bli vegetarianer (skal faktisk prøve det en uke), og kaste mindre.
Men noe jeg ikke hadde gjort hadde vært å bli veganer.


-Sara

Refleksjon: Live redder verden - litt


"Live redder verden litt", en livsstilsserie på NRK, handler om Live Nelvik som skal prøve å leve så bærekraftig som mulig og redusere CO2 utslippet sitt. Blant annet går dette ut på å ikke kjøre bil, kutte ned på strøm, avfall og kjøtt og kutte ned shopping.

Serien er interessant og det er morsomt å se noen prøve ut metoder for å bli mer bærekraftig. Samtidig er serien noen ganger litt tullete.

For å redde verden litt er jeg villig til å kutte ned på kjøtt og kaste mindre. Jeg er også villig til å kutte ned på shopping.
Jeg hadde blant annet ikke kuttet ut alle animalske produkter.

~ Ksenia